der min lengsel går over i kjærtegn
står din hud som skillet mellom den du er i meg og deg selv
ditt fravær er min ømhet og vekker mitt bilde av deg
en hvithet som bølger mildt og mykt i meg
når du er her, hos meg
leker ditt legeme seg, i andre linjer enn dem jeg trakk opp
med mine tenkte kjærtegn
du er alltid sluttet inne av din egen varme hud
evig, evig utenfor min lengsel
Dette diktet er et trist et, det virker som om det er to stykker som er forelsket men de kan ikke nå hverandre. Det virker veldig trist. Og det virker som om det er et dikt om kjærlighetssorg.
Jeg syns diktet var litt artig, i boken er det skrivd som jing-jang, jeg prøvde og lage det sånn her og men det fungerte ikke. Diktet er veldig trist.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar